Menneskets beste venn!

A og "Tia" har funnet tonen. Tia er mammas blandingsvalp (papillon/puddel). Hun passer på at A har det bra dagen lang. Om A ligger på gulvet og leker, så legger Tia seg ved siden av. Om han tar seg en liten lur på sofaen, ja da hopper hun opp og sover litt hun også. Om morgenen leter hun etter han hvis han fortsatt sover. Og om hun hører at han har våknet går hun til trappa og piper (vi sover i underetasjen). Jeg tror A kommer til å ønske seg en hund når han blir litt eldre, for han er like begeistret for henne som hun er for han! :)

Tia sjekker at badetemperaturen er OK
(BILDE FJERNET)

1/2 år!

Torsdag var A 1/2 år allerede! Nei nei, tror vi sier 6 md istedet.. ÅR høres jo så mye ut!

Nå har han endelig begynt å få en fast døgnrytme. Skjønte etterhvert at å legge han før kl.21 om kveldene oftest betød at han sto opp kl.05, noe jeg ikke var spesielt begeistret for. A er en ordentlig morgenfugl, og jeg aner ikke hvor han har det fra!

Etter at ting roet seg etter dåpen har han fått ganske fine rutiner. Står opp mellom 07 og 08, sover en lur før 12. Spiser middag rundt kl.15 og sover sin siste lur innen kl.18:30. Kveldsgrøt får han i 20-tiden, og etter det sovner han mett og fornøyd. Og nå våkner han ikke igjen etter en time, slik som før! JIPPII!! Og om han gjør det er det bare å putte smokken tilbake, så sover han søtt videre. Om natten er han oftest bare oppe for pupp en gang, så nå tror jeg det er på tide med avvenning. 

Da er han døpt! Med riktig navn også, såvidt...

Da er endelig A døpt. Etter masse reisetid for oss, en fadder som ikke fikk kofferten sin da han landa, en dåpskjole som såvidt passa og en prest som rota litt med navnet.

Vi kom oss jo fram til hit vi skulle over 2 døgn forsinket pga snøvær, no som førte til ekstra stress før dåpen. Hadde jo lagt planer for de ekstra dagene vi skulle være her. Men men...

Fredag var vi å henta ene fadderen til A på flyplassen. Kofferten dukka aldri opp, for den hadde havna i Bergen! Ble nok en dyr affære for SAS, som måtte sende en ensom gul koffert med taxi 12 mil på lørdag.

Siden den gamle presten her allerede har flyttet på seg og den nye ikke er på plass, var det en vikar som tok jobben på søndag. Allerede et par minutter uti gudstjenesten skjønte alle at vikaren ikke var så forferdelig godt forberedt da han presterte å si noe a la "velkommen til dåpen til FELIX" ! Han ble en smule forfjamsa under selve dåpsseremonien senere da han spurte "hva skal barnet hete?" og fikk et klart A til svar. Men likevel klarte han faktisk å kalle dåpsbarnet for Felix en gang til senere:P Dåpsattesten sa han vi skulle få i posten, luuurer på om han kanskje må skrive den på nytt.. hehe. Han sa at han iallfall kom til å huske navnet til A i lang, lang tid framover!

Ellers gikk dåpen fint, og A var i strålende humør og "sang" med på noen salmer. Da kirketjeneren helte vannet til dåpen tror jeg A fikk badelyst, for bena begynte å sparke fra under dåpskjolen. :)

Og forresten, han har vært i lokalavisa her oppe to ganger og blitt skrevet om på adressa.no pga den lange reisa vi hadde. Lokalkjendis han ;)

Vi er lei av å sitte på fly!

På mandag skulle vi ta en 3,5 timers reise til Alta, Finnmark. Først fløy vi fra Trondheim til Oslo. No problem! Deretter gikk ikke ting helt etter planen, grunnet uvær i hele nord-Norge...

Etter 2 timers flyvetur fra Oslo skulle vi lande i Alta. Etter 1 time med venting i lufta ble vi sendt til Kiruna i Sverige, som var nærmeste åpne flyplass. I Kiruna var det ikke nok hotellrom til 120 passasjerer, så etter å ha fylt drivstoff ble det en tur til Bodø. Klokken 22:30 var vi endelig på plass på hotell, 4,5 timer etter at vi skulle vært på bakken i Alta. Var fri for bleier og måtte løpe rundt i drittvær i Bodø sentrum, og selvsagt var alle åpne butikker fri for størrelsen vi skulle ha. Uflaks skal man ha! Fikk kjøpt den aller siste pakken med Libero 5, ikke vært lekkasjer ennå. *phuiii*

I går skulle vi endelig komme oss fram, trodde vi... Hadde SAS satt opp flyet vårt 1 time tidligere hadde vi faktisk kunne landa!! Men fra 12-tiden og utover var Alta lufthavn plaget med skikkelig snøvær igjen. Vi sirklet over Alta en time eller to, dro til Kiruna igjen, fikk beskjed fra hovedkontoret til SAS at vi SKULLE på bakken i ALta i dag og ble dermed sendt tilbake etter mer drivstoff til både fly og passasjerer. Dette bare for å vente i lufta over Alta i 2 timer til... Hyggelig. Klokken 17 landa vi i Tromsø, fikk utdelt matpenger og beskjed om å vente. Jeg og samboeen min begynte å bli temmelig lei (og kvalm), men A var fortsatt i STRÅLENDE humør - og det har han vært hele tiden.

Etter 2 timer venting uten å ha hørt noe fra SAS kom det beskjed over høytaleranlegget; hent bagasjen i ankomsthallen! Hæ?? Der lå alle kofferter strødd utover. Siden vi reiste med baby fikk vi iallfall komme først i køa til kundeservice, der ble vi booka om på et fly som skulle gå kl.22. Spurte om vi ikke bare kunne få hotell med en gang, for alle fikk ikke plass på det flyet uansett. Men nei - her måtte vi vente, elv om vi hadde liten baby... 15 minutter senere sier de over høytaleranlegget at det blir hotell for de som ikke kommer seg videre, og vi melder oss selvfølgelig frivillig til å bli igjen!

I dag ble vi alle 3 vekket av banking og saging - hotellet vi bor på holder på med oppussing. SUKK. Gjør et nytt forsøk kl. 17 i ettermiddag, forhåpentligvis er vi framme i kveld. KRYSS FINGRENE FOLKENS! Nå skal vi snart ut å trø litt i Tromsø... (om vi får fiksa hjulene på vogna da, hehe...)